onsdag, 20 februar 2019 15:07

Lønner HMS seg? - verdien av å forebygge

- verdien av å forebygge

av Christian H. Rafn, daglig leder, Sunne organisasjoner AS,
forfatter av boken "HMS-økonomi - verdien av å forebygge"

Alle sier at HMS lønner seg, men få har regnet på det. Kan vi i det hele tatt beregne den økonomiske effekten av HMS-tiltak, og i så fall: Hvordan gjør vi det?

Lovpålagt, og en etisk forpliktelse, er ikke det nok?

All HMS har en økonomisk side, enten vi regner på det eller ikke. Jeg tror mange ledere ville blitt positivt overrasket om de så hvor lønnsomt det kan være å investere i HMS, enten det er kjøp av verneutstyr eller en større satsing på å bli en mer helsefremmende arbeidsplass.  Europeiske studier viser at om du investerer én krone i tryggere arbeidsmiljø, får du to-tre kroner igjen. Mange HMS-tiltak er langt mer lønnsomme. Det kan være ganske bevisstgjørende å sette seg ned og tenke gjennom de økonomiske sammenhengene mellom tiltak og nytte. Og selv om du ikke kan sette to streker under svaret, så kan du få en veldig god pekepinn på økonomien i et tiltak.

Tverrfaglig felt

HMS-økonomi er et tverrfaglig felt. Vi henter faglig inspirasjon fra bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi, HMS-faget, ingeniørfaget, kvalitetssikring og vernetjeneste. Derfor er de så spennende - og noen ganger litt vanskelig.

HMS-økonomi er enkelt sagt å veie kostnadene ved et tiltak opp mot nytten ved det samme tiltaket. Kostnadene er som regel lette å finne ut av. Man kjøper utstyr, bruker eksterne konsulenter eller interne krefter. Det kan ganske lett uttrykkes i kroner.   Å beregne nytten kan være vanskeligere.  Det handler ofte om å sette verdi på at noe ikke skjer, at du unngår en ulykke eller uhelse.  Typisk nytte ved et godt HMS-tiltak er redusert sykefravær og redusert sykenærvær. Dermed får vi økt produktivitet, i tillegg til reduserte ulykkeskostnader. Det kan også være at man kan spare på både overtid og innleie av vikarer mm.  Det kan være veldig bevisstgjørende å regne på slikt.

 

Store mørketall og mangelfull registrering

Ulykkesstatistikken for arbeidslivet er dessverre ikke så god. Vi antar det skjer ca. 100 000 arbeidsulykker årlig i Norge, men bare én av fem skader og én av 20 sykdommer som skyldes jobb, rapporteres inn, ifølge Arbeidstilsynet.

Dette er ikke godt nok, og myndighetene gjør heldigvis nå noe med det,  Det er mange kilder som skal samordnes. Statistisk Sentralbyrå (SSB) skal sitte i førersetet. Men det er ingen grunn til å vente på dem for å regne effekter av tiltak på egen arbeidsplass. Særlig viktig er å registrere uønskede hendelser.  Får du ned antall uønskede hendelser, så reduserer du sannsynligheten for en virkelig ulykke. I offshore og industrien er man tradisjonelt veldig gode til å registrere uønskede hendelser og ikke bare ulykker.

Fysisk arbeidsmiljø

Å regne på lønnsomheten av fysiske ulykker er relativt enkelt, når du har pålitelig ulykkesstatistikk i virksomheten. Investerer du for eksempel i bedre sikkerhetsutstyr, og antallet ulykker går ned fra 10 til 3 per år, er det bare å regne ut. Du sparer selve ulykkeskostnaden og får redusert sykefravær. Kanskje får du også redusert sykenærvær (er på jobb, men er ikke helt frisk). Kanskje oppnår du også redusert overtid og vikarbruk.

Et regnestykke kan se slik ut:

 

Et eksempel:

Firmaet "Maxhus" driver i byggebransjen. De har siste fem år hatt i gjennomsnitt 10 ulykker i året.   Årsak: manglende bruk av verneutstyr og bruk av dårlig verneutstyr. 

Tiltak: opplæring i bruk av verneutstyr og kjøper inn nytt og bedre verneutstyr.

Effekt av tiltaket:
Antall ulykker redusert til 3/år, dvs. 7 færre ulykker/år

Vi kan da få følgende regnestykke:

En ulykke koster per gang:

Driftsstans                                                       5.000

Sykefravær 4 dager a 2600 =                          10.400

Sum kost per ulykke                                       15.400


Tiltak

Opplæring i bruk av verneutstyr        10.000 /år

Innkjøp av verneutstyr                                    50.000 /år
Sum kostnader for tiltak                                 60.000 /år

Investering/kostnad

Investeringen er kostnaden ved selve tiltaket, dvs. 60.000 kr/år i dette tilfellet.

Nytte
Nytten er summen av fordelene av færre driftsstans og redusert sykefravær.

Kost-nytte analyse

Nytte (7 ulykker a 15.400)=                           107.800

- Kostnadene for tiltaket                                   60.000

Netto nytte per år                                             47.800

 

 

 

 

Psykososialt arbeidsmiljø, litt vanskeligere

Her er sammenhengene mellom tiltak og bedre helse mer indirekte og ikke alltid lett å få tak i. Ofte må vi ty til større studier når det gjelder effekten av å redusere stress, mobbing, konflikter, uhensiktsmessig organisering, dårlig kontorlandskap osv. Men det er etterhvert ganske mange faglige artikler tilgjengelig om dette, om vi leter litt. Firmaet Humentor anslår gjennomsnittlige produktivitetslekkasjer i Norge til 18%.  Vi taper altså 18% produktivitet pga. stress, konflikter og dårlig ledelse.

Helsefremmende tiltak

Det viser seg at det mest effektive er større kampanjer som omfatter mer enn ett tiltak.  Posten, Storebrand og Oslo Lufthavn har for eksempel gjort gode og lønnsomme kampanjer ved å investere i sunn mat, kostholdsråd, trening, avspenning mm. De har alle regnet på det, og gevinstene er nesten eventyrlige. Investeringene er ofte tilbakebetalt innen ett år i form av redusert sykefravær, reduserte forsikringspremier, redusert vikarbruk osv. 

Hva koster sykefravær?

Sintef Helse har på oppdrag for NHO beregnet at en ukes fravær koster ca. 13 000 kroner,  eller 2600 kroner pr. arbeidsdag i form av tapt produksjon, økt vikarbruk og økt overtid. Men tallene varierer selvsagt fra bransje til bransje og fra virksomhet til virksomhet, avhengig av hvor produktive de er i utgangspunktet. Mange er flinke til å bøte på den negative effekten av fravær gjennom å gjøre tilpassinger, hjelpe hverandre, det reduserer den negative effekten av fravær. 

Mange tenker at det er lønnskostnadene man skal se på når noen er borte fra jobb. Men: lønnskostnadene har vi jo allikevel. I alle fall de første 16 kalenderdagene.  Derfor skal vi helst anslå produktivitetstapet ved fravær.  Det er imidlertid ikke så lett å måle, med mindre man jobber som selger alene, eller produserer alene. De fleste av oss jobber i team med ikke så lett målbare ting. Da finnes det gode spørrebatterier om egenopplevd produktivitet. Det er også mulig å måle opplevd belastninger og opplevd engasjement, som er gode uttrykk for produktivitet, viser det seg.  Hvis dette virker litt vrient, så bruk lønn og sosiale kostnader. Det er som regel godt nok.

Mye å hente på redusert sykenærvær

Mange tror det ligger mest å hente på redusert sykefravær. Men minst like mye ligger i å redusere sykefraværet, også kalt "produktivitetslekkasjene"

Et lite eksempel:

Bedriften "Oikos" produserer økologiske møbler og har 100 ansatte.   

Sykefraværet er på 7%.  De har beregnet produtivitetslekkasjene ved sykenærvær til 10%. Anta at det er 230 dagsverk på et år, og at en sykefraværsdag koster 2.600 kr (SINTEF-tallet). 

Sykefraværet koster da

100 ansatte x 230 dagsverk x 7% x 2600 kr per dag              = 4.186.000 kr per år
             100%

Produktivitetslekkasjene (sykenærvær) koster

100 ansatte x 230 dagsverk x 10% (lekkasje) x 2600 kr per dag        = 5.980.000 kr per år

             100%

10% reduksjon i sykefraværet (fra 7% til 6,3%)  gir en besparelse på            418.600 kr

10% reduksjon i sykenærvær (fra 10% til 9%) gir en besparelse på   598.000 kr

Men det er selvsagt mye å hente på redusert sykefravær også.  Fagfolk fra NHO og Stami antar at ca. 40 prosent av sykefraværet skyldes faktorer på jobb. Da er det fortsatt rom for forbedring, både for virksomhet og samfunn, selv om et sykefravær under 3% neppe er realistisk på en vanlig arbeidsplass.

 

 

De små og mellomstore har mest å vinne

Det er de små og mellomstore bedriftene (SMB) i EU som er overrepresentert på ulykkesstatistikkene. De står for 82 prosent av jobbskadene og 90 prosent av dødsulykkene. 60 prosent av de som må stoppe driften i over ni dager, må legge ned virksomheten.

 

Omdømmetap

– Går noe fryktelig galt og virksomheten lider et stort omdømmetap, kan det bety kroken på døra for bedriften. Det har skjedd og kan skje igjen, avhengig av hvilken posisjon du har i markedet. Hvis SAS mister et fly, vil sannsynligvis selskapet bestå. Men hva hvis et typisk lavprisselskap mister et fly? Vil folk da si: Det er sikkert fordi de har spart på vedlikeholdet.  Det er viktig å se det store bildet i HMS-økonomien også. Å bli kjent for å slurve med sikkerheten er livsfarlig - i dobbelt forstand. De store aktørene i næringslivet vet godt hva det vil koste å tape omdømme i markedet, både i form av tapt omsetning, manglende evne til å tiltrekke seg gode folk, og kanskje uro internt og større turnover

 

Inn i alle risikovurderinger?

Hvorfor inneholder ikke alle risikovurderinger en kost-nytte kalkyle?  Bør ikke også tiltakene som fremkommer etter en vernerunde vurderes økonomisk?
Å sette seg ned og ta en såkalt kost-nytte-samtale kan være god bruk av tid. Med en kost-nytte samtale mener vi å drøfte sammenhenger mellom tiltak og effekt. Mellom investering og nytte.  Blir det for vanskelig kan man alltid sammenligne kostnadene ved ulike HMS-tiltak som gir omtrent samme effekt. Kanskje det burde også kost-nytte samtaler være fast post på AMU-møtene? 

Sunne Organisasjoner AS, Org nr 989366246, Tlf: 9228 1801, e-post: christian@sunneorg.no